Where did these emotions come from? Suddenly I’m like a teenager exposed to the strongest emotions I’ve felt in decades, a feeling of dread at our parting, a feeling of overjoy at seeing you. Just a sign of life from you is enough to elicit a deep feeling of happiness. I still don’t know what…

At this point I should’ve figured this one out years ago, but I’m still hopelessly uncertain, and I claw my eyes out trying to catch a glimpse of the truth. Tear my hair out trying to make room for the enlightenment ment to illuminate my world, but at this point I’m just too afraid to…

On occasion I’m confronted by my own self-made hell, my own machinations manifested in a lonesome existence. The issue isn’t really the solitude, because I genuinely thrive in my own company, the issue is the consequences of that solitude. Often times I’m able to sort of ignore the reality of my situation by distracting myself…

Jeg skriver ofte noe gjentagende om visse temaer, og på helt nye måter, samt en oppfriskning av eldre emner. Jeg må likevel tilbake til vennskap, fordi jeg føler på så mye rundt de. Aristoteles mente at det eksisterte tre typer vennskap, eller at de kom i tre former. Det er ganske åpenbart at hvis alle…

Jeg lurer alltid på hvilket inntrykk folk sitter igjen med av meg. Hva er det de tenker om meg? Hvordan er det jeg oppfattes i et rom? Hvordan er det jeg faktisk ser ut når folk ser meg sitte et sted? Jeg har tidligere skrevet at det ikke er opp til meg hva andre tenker…

Ensomheten er spenstig, flytende, og altoppslukende. Den begrenser væremåten, definerer oppførselen, og setter rammer for selv språket du anvender. Den er også utrolig lur, og utspekulert. Den titter sjeldent fram og sier hei. Ensomheten er liksom ikke en konstant følelse av at du ikke har noe, eller mangler noe, eller at noe ikke er rett,…