Jeg føler meg annerledes, som om ting falt på plass på en nokså mystisk måte. Denne bloggen var og er i all hovedsak ment som en slags “brain dump”, men jeg har ikke vært like inspirert eller motivert til å skrive som jeg var tidligere. Objektivt sett har veldig lite endra seg, livet ligner på det livet jeg har levd de siste årene, men samtidig så føler jeg meg utrolig tilfreds.

Det er kanskje feil ord å bruke. Jeg føler meg egentlig som et glass med vann, det er som om jeg endelig har en hensikt annet enn å stå tomt i skapet. Men det er ingen hensikt. Denne følelsen av zen er relativt stabil, og vedvarende. Den er positiv, men også ganske rar.

Det er liksom tilsvarende likegyldighet, uten de negative assosiasjonene en ofte forbinder med det. Jeg føler at jeg svømmer mindre, det er mer som om jeg bare flyter, men ikke retningsløst. Det er med hensikt, og krever ingen krefter av meg for å opprettholde og vedlikeholde.

Vi får se hva som dukker opp etter hvert, men akkurat nå vil jeg se hvor dette fører hen.